Livet som 2 barns mor....

..tja hva skal jeg si?? Ikke det mest avslappende jeg har opplevd noen gang kan jeg vel ganske så sikkert konstantere!! :) Men nå som minsten har fylt 3 måneder og begynner å komme i hakk med noe som kan ligne rutiner... så begynner jeg å føle at jeg har taket på dette.

Jeg er ofte alene med begge to om kveldene. Det tok litt tankearbeid og noen forsøk før jeg fant ut hvordan jeg skulle få lagt begge to i tur og orden og uten altfor mye grining og hyling.

Først passer jeg på at minsten får spist godt før store søster skal til pers...da holder han mest sannsynlig fred underveis. Mens jeg kler av klær og på med pysj på søster...så ligger bror på gulvet på stellematta. Så pusser jeg tenner på søster. Når jeg er ferdig med det pleier hun å få børsten og stå og søle litt med vann og "pusse tennene" selv. Da benytter jeg sjangsen til å få på pysjen på bror. Så toger vi alle inn på rommet til søster hvor bror får plass på puten hennes, mens vi sitter i fotenden og leser bok. Dette er ikke alltid like fredfylt!! Enkelte dager skal han lage bråk samme faen hva...*sukk* Så er det lesing, synging og natta kos.

Etterpå går jeg og bror ned for å spise kveldens siste måltid. Så legger jeg han...og legger meg i senga ved siden av og venter til han har roet seg ned. Og hey presto!! begge er i seng!!

De dagene det er bading på gang, fyller jeg begges baljer ( vi har bare dusj desverre) og bader begge samtidig. Da har de glede av hverandre, begge holder fred og jeg slipper å bruke enda mer tid på å ta det hver for seg :D

Man lærer seg noen triks underveis....men det tok jammen meg lang tid å føle at jeg hadde noenlunde kontroll. Til nå har jeg bare følt meg maktesløs og konstant sliten. Man har dårlig samvittighet hele tiden fordi man av og til er nødt til å velge hvem man skal gi oppmerksomhet... I tillegg følte jeg meg litt forlatt siden gubben er borte så mye.

Men nå er det en helt annen sak:D Jeg takler det!! og det er en liten seier.

Ikke verdens største bragd akkurat... folk klarer det hver dag, hele tiden, over hele verden... men for meg er det stort!

Aktiv ?? jeg??

Neeeida!! jeg blir nok aldri noen reser blogger :) Men når jeg kommer på det så plotter jeg da ned litt løst og fast.
Siden sist innlegg så har det meste skjedd egentlig. Lille mann Teodor kom til verden på julaften av alle dager!! Han hadde ikke vettet å vente til etterpå eller komme litt før stakkars....
Fødselen var av drømmeslaget:) Hadde gått med kraftige kynnere i dagesvis på forhånd, og de hadde nok gjort en god jobb....for da vi kom til sykehuset ca 2 timer etter at jeg kjente den første ria...så var jeg allerede 9 cm på vei!! Begynte jo rett på kraftige, hyppige j***** vonde rier. Første gangen med Sara økte de mer gradvis i styrke. Men ikke denne gangen nei!! Det var ikke mye tvil om at vi bare måtte komme oss avgårde i en fei. Så vi pakket sammen litt klær og julegaver til Sara og kjørte henne til barnevakten. Så tok vi fatt på en heller strabasiøs tur til sykehuset. Det hadde nettopp begynt å snø kraftig og så tidlig om morran ( fem- seks ) var ikke veiene akkurat godt brøyta! Jeg var mildt bekymret for om vi i det hele tatt ville komme frem uten å sette oss fast. Riene kom kjempe tett og jeg var IKKE lysten på å føde i bilen i kulda.
Heldigvis kom vi frem i god behold.Jeg ble undersøkt og sendt rett inn på fødestua. Dama som hadde snakket med meg på telefonen var kjempe overrasket over hvor langt jeg hadde kommet allerede. Det hadde hun ikke trodd!! 3 timer etter jeg kjente første rie kom Teodor til verden :D
Han var helt perfekt!!

Nå nærmer han seg 3 måneder og vokser som ugrass. Litt problemer med at han helst vil kikke mot høyre hele tiden og er dermed flat på ene siden av bakhodet... men vi prøver å fikse på det hos fysioterapeut. Han ble flaskebarn han også gitt... amming er ikke min greie tydeligvis. Desverre er han ikke like matglad som sin søster og han sliter litt mer med luft. Men det begynner å bli bedre nå det også:):) Sover hele natta gjør han også... kan ikke få det bedre.
Det eneste jeg savner er å ha like mye tid som jeg hadde første gangen. Nå er det alltid noe vi MÅ eller skal gjøre ... finner ikke helt roen.

Uansett... jeg er super heldig som har to friske herlige barn:) ja..jeg er helt utslitt!! men det er vel ikke annet å vente ?? Dette er helt nytt for oss fremdeles.
Prøver å nyte turen og ta alt som det kommer