Så var vi 5....

.. jah!! klart å trøkke ut enda et prakt eksemplar til klanen vår:) Sånn går det når man drikker for mye vin og er for uforsiktig! Men minstemann er så veldig velkommen lell.

Han kom til verden 21.11 .2010 og heter Kyrre.

Travelt hadde han det også. Halvannen uke før termin og var ute på få timer. Det vil si... jeg tror jeg var i fødsel ganske lenge... jeg skjønte det bare ikke. Hele svangerskapet gikk jeg rundt med ganske vonde kynnere og denne dagen var ikke noe anderledes...sånn rent bortsett fra at de stadig ble vondere da. Etter en stund sa jeg til mannen at jeg kanskje burde pakke den bagen..for sikkerhetskyld.... og kanskje vi burde varsle barnevakten...sånn for sikkerhetskyld. En halvtime senere var det ikke noen tvil lenger!! Ringte sykehuset og dro avgårde straks.

Vel inne var jeg allerede 9 cm! Rakk såvidt å få på meg den lekre sykehus skjorta før pressriene begynte. På andre gikk vannet så det spruta. Traff en stol som stod på andre siden av rommet :D Jordmor kommenterte tørt at det vat godt ingen stod akkurat der da....

På tredje kom lillemann i full fart! En nydelig liten tass.



Nå er han litt over 2 mnd og er en glad fyr vil jeg si. Stakkarn må bare venne seg til at han ikke får full oppmerksomhet hele tiden...når søsknene er hjemme må han pent ligge å vente innimellom. Men når det bar er oss to...da er det masse kos å få:)



Akkurat som da vi ble fire så var det også nå mye å bli vant til. Det har tatt meg tid å finne ut hvordan jeg skal gjøre ting for at det skal gå mest mulig glatt... og ikke minst det å finne roen oppi kaoset. Noen dager går det... andre ganger svikter sinnsroen fullstendig og jeg blir et brølende monster..( føles det som ihvertfall). Hjelper ikke at 3 åringen er 3 år og sta.
Men stort sett går dagene greit avgårde.

Gleder meg over å ha en artig ungeflokk og en nydelig mann :D