Livet som 2 barns mor....

..tja hva skal jeg si?? Ikke det mest avslappende jeg har opplevd noen gang kan jeg vel ganske så sikkert konstantere!! :) Men nå som minsten har fylt 3 måneder og begynner å komme i hakk med noe som kan ligne rutiner... så begynner jeg å føle at jeg har taket på dette.

Jeg er ofte alene med begge to om kveldene. Det tok litt tankearbeid og noen forsøk før jeg fant ut hvordan jeg skulle få lagt begge to i tur og orden og uten altfor mye grining og hyling.

Først passer jeg på at minsten får spist godt før store søster skal til pers...da holder han mest sannsynlig fred underveis. Mens jeg kler av klær og på med pysj på søster...så ligger bror på gulvet på stellematta. Så pusser jeg tenner på søster. Når jeg er ferdig med det pleier hun å få børsten og stå og søle litt med vann og "pusse tennene" selv. Da benytter jeg sjangsen til å få på pysjen på bror. Så toger vi alle inn på rommet til søster hvor bror får plass på puten hennes, mens vi sitter i fotenden og leser bok. Dette er ikke alltid like fredfylt!! Enkelte dager skal han lage bråk samme faen hva...*sukk* Så er det lesing, synging og natta kos.

Etterpå går jeg og bror ned for å spise kveldens siste måltid. Så legger jeg han...og legger meg i senga ved siden av og venter til han har roet seg ned. Og hey presto!! begge er i seng!!

De dagene det er bading på gang, fyller jeg begges baljer ( vi har bare dusj desverre) og bader begge samtidig. Da har de glede av hverandre, begge holder fred og jeg slipper å bruke enda mer tid på å ta det hver for seg :D

Man lærer seg noen triks underveis....men det tok jammen meg lang tid å føle at jeg hadde noenlunde kontroll. Til nå har jeg bare følt meg maktesløs og konstant sliten. Man har dårlig samvittighet hele tiden fordi man av og til er nødt til å velge hvem man skal gi oppmerksomhet... I tillegg følte jeg meg litt forlatt siden gubben er borte så mye.

Men nå er det en helt annen sak:D Jeg takler det!! og det er en liten seier.

Ikke verdens største bragd akkurat... folk klarer det hver dag, hele tiden, over hele verden... men for meg er det stort!